Fra Gribbe mot Skogshorn

tirsdag 14. juni 2011

Det var den dagen det var så vått og myggen beit så godt!

Sommervandring i Nord-Aurdal
 10 topper/toppunkt i Nord-Aurdal tilgjengelige for alle/familieturer. Hver topp gir poeng, og du kan gå på samme topp maks 5 ganger. For mer info, nedlasting av kart og kort, se www.nord-aurdal.kommune.no el www.valdres.no  Har du min. 225 poeng får du krus som kanskje er preget av ditt motiv? – foto fra turene kan nemlig sendes til fysak-koordinator i kommunen,  ina.syversen@nord-aurdal.kommune.no. Et eks er Tunneltoppen. Går ofte runde til Leira via gamlevegen. Og der mot fjorden nedenfor tunnelltoppen, stod en en kasse merket sommervandring. Jeg ble veldig overrasket, men kom på ordspillet i ordet Tunnel – TOPPEN. Den letteste er vel den i Aurdal – fra Aurdal kirke til Frydenlund… Målet er vel at dette skal være noe for alle...
Fysak Nord-Aurdal har også kommet i gang ved fysioterapeut og koordinator Kristi Westerbø. http://www.nord-aurdal.kommune.no/Artikkel.aspx?AId=1362&back=1&MId1=1&MId2=&MId3=&&Print=1
Det var den dagen det var så vått og myggen beit så innmarri godt... !
Skardåsen 1.pinsedag 12. juni 2011
Tenkte å slå to fluer i en smekk. Stølen Trugebakk og Skardåsen (1071 moh) er begge på Skrautvål Ils, http://idrett.speaker.no/organisation.asp?id=22432 (se hjemmeside for kart og turbeskrivelse) liste over sommerturmål, i tillegg er Skardåsen del av ovennevnte Sommervandring i Nord-Aurdal (10 toppkt.) SIL har lagt opp til 5 turmål i Skrautvål sameige; Trugebakk, Skardåsen, Svarthamarknatten, Kalvan og Leirin. La ut på tur fra Skrautvål skisenter i nydelig solskinn lørdag 12.06 med utgangspunkt i Valdres Skisenter, nordover Kjørlivegen, paralellt med gamle lysløypa.  I øvre, høyre hjørne av jordet (på venstre hånd) ta til høyre på fin veg. Etter et par hundre meter, tydelig merket sti til høyre opp mot Røydalen. (Ola G Skrautvåls støl, husker vi var på skoletur dit.) Stien går mye gjennom et hogstfelt første par km, relativt bratt, og litt vanskelig å kjenne seg igjen, vant som jeg var til lauvskog og gran i området. Men veldig bra merket. Artige navn som “Gråtarslette”, ser senere navnet kalt Gratarsette, så vet ikke helt hva som er riktig el hva disse navna betyr. Kommentarer mottas med takk. På/i Røydalen er det og skilt mot Køllsbrekkstølen. Til nå har det vært relativ tørr sti, mot Trugebakk begynner stien bokstavelig talt å renne. Og myggen begynner å bli fantasifull, den er overalt, spesielt overalt på meg. Lider ved fotostopp, men såpass må man lide og ingen Autan (myggmiddel).  Ved Trugebakk er det kasse. Videre mot Skardåsen. Det er nå moroa begynner…J Opptatt av å ta bilder som jeg er, legger jeg ikke merke til at stien tar en annen vei enn meg. Jeg følger en glenne , og havner snart ut på ei tubbe/blautmyr, og var det alt, neida, myra ligger der som en innsjø med alle sine forræderiske tubber. Holder på å tryne skikkelig, og frykter for kamera og mobil. Finner etterhvert tilbake til stien. Har vassa til knes, så det spiller ingen rolle om det blir mer vått. Og det blir det. Det blir veritable småbekker å vasse over, men på en varm fin dag som i dag, er det bare godt.
Kommer til grindsleet ovenfor Engenstølen og skjønner at nå er det ikke langt igjen. Følger og krysser skitraseen et par ganger. Møter så sti fra Neverset (Turalternativ, langt kortere.) Ca ½ t derfra til toppen. En veldig vanlig skitopp, som jeg tror den neste også er. Jeg brukte 2 t 15 min m kort pause.
Hadde en kort retur via Neverset. Ca 45 min, hvor jeg var heldig og ble hentet per bil.  Og avslutta dagen med et bad i den største kulpen på Vingaråsen. Varmt, nei! Godt, ja! Etter å ha kokt hodet, var det forfriskende. Det er sånn, når man er lokalkjent vet man om beinveier osv. Jeg er relativt godt kjent i Skrautvål. Ellers er jeg helt tom. Ja, ja, som halv etnedøl kan jeg litt om Etnedal, Jomfruslettfjell, Spåtind, Lenningen, Djuptjernsknatten. Fikk skyss hjem fra Neversetkrysset,  og det var godt, med avskallede hæler med åpen, rød hud! “Og jeg skal klø mine ferske myggestikk – ca 15 i stykk.”

Hvorfor får jeg vannblemme bare jeg ser på en rive? Og det er IKKE jobben, seriøst, huden min løsner utrolig lett, og jeg sliter veldig med gnagsår –  spes på hælene, eller det er vel der du kjenner dem best... Har alltid gjort det. Har noen en fornuftig mening om dette? Og et tips? Her har det gått med mye compeed  - 5 hælplaster for en hundrings, det er jo helt rått.

Vakre "blomster" under vann.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar