Det kan hende det blir molter i år...

... hvis de ikke regner bort....

Alle veier fører til Rom...

... og mange veger fører til Glennatinden, også kalt Fagernesutsikten - selv om det er relativt gjengrodd og lite av Fagernes man ser... Kjære grunneiger, kunne du være så snill å hogge ned disse to granene, så vi fikk litt bedre utsikt?...  Siden dette er helt i nabolaget er det en av turene jeg går ofte, og da med utgangspunkt ved den grønne containeren, med god merking (se første bildet) - og nå er også kartene nye - takk til Ranheim og Garli Helselag! Krysser Ranheimsbygdvegen fra grusveg som kommer opp fra Marsteinshøgda. (På vinteren, med godt snøføre også mye brukt som snarvei ned til byggefeltet, særlig med SUV o.l..) Fra utgangspunktet i Ranheimsbygda, følges svingete grusveg forbi hus og hyttefelt så langt vegen går, og hyttene tar slutt. Derfra ca 700 m på traktorveg til Glennatinden. Totalt ca 2 km fra krysset Marsteinshøgda - Ranheimsbygdvegen. 100 m fra selve 'tinden', morsomt navn forøvrig, er det kasse for Glennatinden generelt, og for prosjektet Sommervandring i Valdres. Kart og nedlastingsskjema kan finnes på www.nord-aurdal.kommune.no. Også ytterligere info. Det ligger ei hytte innved Glennatinden, så veg/sti kan brukes store deler av året. Det er ofte brøytt, eller delvis brøytt om vinteren. Større snøfall kan sette en stopper for de siste 700 metrene, men å gå med snø opp til knærne er veldig bra for kondisen, selv om det finnes grenser også her. Fikk klar beskjed fra en harejeger i fjor vinter om at han synes jeg burde finne fram skiene, da jeg gikk med snø oppå låret. Og det hadde han forsåvidt fullstendig rett i. Da kan forøvrig lette treningstruger (kjøpt hos Inger Helene G-Sport) være tingen, da kan du gå nesten overalt og det er kjempetrening! Koster litt, men en god investering. Man kan også starte turen helt nede fra Fagernes (sommer). Følg skilt mot Marsteinshøgda fra Shell Seven Eleven, Nord-Aurdal Ungdomsskole eller Vesletveit. Følg bratt, svingete vei med muligheter for snarveier, og oppsatte gatelys opp til ca 300 m før Sørre Marsteinshøgda. Merket til høyre til Glennatinden, følg sti som går over i nevnte grusveg fra Marsteinshøgda, til vegen krysser Ranheimsbygdvegen, grønn container og merket som på første bilde. Fra denne vanligste (vil jeg tro) vegen opp til Glennatinden kan du etter at alle hyttene er passert og ca 300 m til, ta opp til venstre (merket) til Køltjernet. Du er da ca halvveis til Køltjernet. Følger du denne stien kommer du opp på vestsida av Køltjernet, følger sti østover og sørover til sted hvor det er satt opp benker. Du kan da velge sti sørover til Ranheim sør, og få en fin, lang rundtur. Du vil finne flere avstikkerstier opp til Køltjernet hvis du fortsetter forbi Glennatinden. Du er nå i det utrolige flotte stignettet som er ryddet og merket i Ranheimsåsen. Og om det finnes flere veger opp, finnes det utallige stier ned igjen. Her kan det være greitt med kjentfolk, men også litt artig å gå en sti du aldri har gått før, du finner alltid ned igjen, ingen fare for å gå seg vill!:-) En jeg bruker mye, og ofte går motsatt vei er via Øvre Dalen. Det er kortere opp til Glennatinden, men også brattere.

Du kan følge stigen ned via Øvre Dalen

Eller gå helt til Ranheim Sør. (Merket nede i jordet på Øvre Dalen).  I begge tilfeller, må du regne med litt asfalttråkking. Jeg vil si at Glennatinden er en fin kondis-topp. Som nesten overalt i Valdres - går det rett opp og ned igjen, eller omvendt. Øvre Dalen er et idyllisk sted. Fikk vite av en "innfødt" i kveld at Steinar Hovi drev kiosk i denne stua, og en liten slalåmbakke ned til vegen. Vedkommende lærte å stå slalåm her. Det var helt ukjent for meg, men så var det kanskje her Hovi startet med to "tomme hender", til i dag å eie hele Beitostølen? Artig. Her er i alle fall noen bilder fra Øvre Dalen.

Kalvan 10.07.11

En fin, rolig, passe lang tur. Det er fint på Kalvan, her Bergeissælet, men mye har grodd igjen, desverre. Stort sett relativt tørr sti/kjerreveg fra Sørre Gigstad-stølen, med en myrsøkk. Det er nesten håpløst å finne tørre stier nå.

Fint turvær, ikke mye sol, men samtidig behagelig temperatur og ikke regn så lenge vi var ute.

Kælvan og lushatt

Glem å ikke bli våt på turen! Men det er ikke farlig!!!

Har tenkt å begynne å jobbe litt med svart/hvitt-foto. Det er veldig utfordrende, for jeg innbiller meg ihvertfall at det i langt større grad vil handle om form - mønster osv. Vi får se. Svart/hvitt er spesielt vanskelig og spesielt vakkert ved portretter.

Markjordbær - yum...

5. juli. De første markjordbærene holder på å modnes. Finnes ikke noe bedre...Flott å ha dem rett utenfor døra...og træ dom på et strå!

Bærer eget hus

Denne lille tassen fant jeg i dag. En fantastisk konstruksjon i grunnen, med det vakkert utformede huset med på den meget langsomme reisen. I vår tid, hvor verden blir mindre og mindre, tiden ser ut til å gå fortere og fortere, "mas, mas, mas over hele linja", er det ganske befriende å møte på en liten skapning som har så innmarri god tid! 

Vår ville, vakre orkide

Flekkmarihånd, bilde tatt 5. juli 2011. Vokser rett i nabolaget, vokser også på stølen, men ikke i så store mengder. Er utrolig vakker, med en blomst som en mini-mini orkide og en god, intens duft.

Flekkmarihand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Flekkmarihand
Flekkmarihand i Sømna i Nordland.
Vitenskapelig(e) navn:	Dactylorhiza maculata (L.) Soó
Norsk(e) navn:	flekkmarihand
Hører til:	Orkidéfamilien, Asparagales, enfrøbladede planter
Habitat:	skog, myr, fjell
Utbredelse:	nord i Eurasia

Flekkmarihand (Dactylorhiza maculata) er en plante i marihandfamilien (orkidéfamilien).

Utseende [rediger]

Denne orkidéen har fått navn etter utseendet på bladene sine. Den har nemlig massevis av svarte flekker på de grågrønne bladene. Blomstene kan variere veldig i farge, helt fra ganske mørk rosa med røde tegninger til nesten hvit med lyserosa tegninger. Flekkmarihand blir rundt 20–30 centimeter høy.
Flekkmarihand tilhører den vanskelige slekta Dactylorhiza. Innad i slekta er det mange arter som det kan være vanskelige å se forskjell på. To av de vanligste artene er flekkmarihand og skogmarihand. Disse vokser tildels i samme habitat og kan være vanskelig å skille. Den største forskjellen på disse to er at skogmarihandplanter som regel er mye større og har flere, kraftigere fargede blomster. Flekkmarihand har også en ganske rund form på underleppa, mens skogmarihand har en mer trekantet underleppe der midtfliken er lenger enn sideflikene.

Forekomster i Norge [rediger]

Om ikke dette er Norges vanligste orkidé, så er det i hvert fall den en ser oftest. Den vokser fra fjæra og langt opp på fjellet, og den har utbredelse helt fra Lindesnes til Nordkapp.
Grunnen til at flekkmarihand er såpass vanlig er at den er "altetende" hva terreng og næringstilgang angår. Riktignok foretrekker den å ha det litt fuktig, men ellers trives den stort sett overalt. Det er likevel vanligst å finne flekkmarihand i kystheiene på Vestlandet og i Nord-Norge.

Tradisjonell bruk [rediger]

Flekkmarihand ble i likhet med mange andre orkidéer tidligere benyttet som potensfremmende middel. Den er ellers blitt brukt mot utslett, tannpine, øyesykdommer og tuberkulose, og den har også tilhørt trolldomsmedisinen.

Commons: Dactylorhiza maculata – bilder, video eller lyd

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Flekkmarihand»

Kategorier: Orkidefamilien | Hvite blomster | Røde blomster | Flerfargede blomster