... og mange veger fører til Glennatinden, også kalt Fagernesutsikten - selv om det er relativt gjengrodd og lite av Fagernes man ser... Kjære grunneiger, kunne du være så snill å hogge ned disse to granene, så vi fikk litt bedre utsikt?... Siden dette er helt i nabolaget er det en av turene jeg går ofte, og da med utgangspunkt ved den grønne containeren, med god merking (se første bildet) - og nå er også kartene nye - takk til Ranheim og Garli Helselag! Krysser Ranheimsbygdvegen fra grusveg som kommer opp fra Marsteinshøgda. (På vinteren, med godt snøføre også mye brukt som snarvei ned til byggefeltet, særlig med SUV o.l..) Fra utgangspunktet i Ranheimsbygda, følges svingete grusveg forbi hus og hyttefelt så langt vegen går, og hyttene tar slutt. Derfra ca 700 m på traktorveg til Glennatinden. Totalt ca 2 km fra krysset Marsteinshøgda - Ranheimsbygdvegen. 100 m fra selve 'tinden', morsomt navn forøvrig, er det kasse for Glennatinden generelt, og for prosjektet Sommervandring i Valdres. Kart og nedlastingsskjema kan finnes på
www.nord-aurdal.kommune.no. Også ytterligere info. Det ligger ei hytte innved Glennatinden, så veg/sti kan brukes store deler av året. Det er ofte brøytt, eller delvis brøytt om vinteren. Større snøfall kan sette en stopper for de siste 700 metrene, men å gå med snø opp til knærne er veldig bra for kondisen, selv om det finnes grenser også her. Fikk klar beskjed fra en harejeger i fjor vinter om at han synes jeg burde finne fram skiene, da jeg gikk med snø oppå låret. Og det hadde han forsåvidt fullstendig rett i. Da kan forøvrig lette treningstruger (kjøpt hos Inger Helene G-Sport) være tingen, da kan du gå nesten overalt og det er kjempetrening! Koster litt, men en god investering. Man kan også starte turen helt nede fra Fagernes (sommer). Følg skilt mot Marsteinshøgda fra Shell Seven Eleven, Nord-Aurdal Ungdomsskole eller Vesletveit. Følg bratt, svingete vei med muligheter for snarveier, og oppsatte gatelys opp til ca 300 m før Sørre Marsteinshøgda. Merket til høyre til Glennatinden, følg sti som går over i nevnte grusveg fra Marsteinshøgda, til vegen krysser Ranheimsbygdvegen, grønn container og merket som på første bilde. Fra denne vanligste (vil jeg tro) vegen opp til Glennatinden kan du etter at alle hyttene er passert og ca 300 m til, ta opp til venstre (merket) til Køltjernet. Du er da ca halvveis til Køltjernet. Følger du denne stien kommer du opp på vestsida av Køltjernet, følger sti østover og sørover til sted hvor det er satt opp benker. Du kan da velge sti sørover til Ranheim sør, og få en fin, lang rundtur. Du vil finne flere avstikkerstier opp til Køltjernet hvis du fortsetter forbi Glennatinden. Du er nå i det utrolige flotte stignettet som er ryddet og merket i Ranheimsåsen. Og om det finnes flere veger opp, finnes det utallige stier ned igjen. Her kan det være greitt med kjentfolk, men også litt artig å gå en sti du aldri har gått før, du finner alltid ned igjen, ingen fare for å gå seg vill!:-) En jeg bruker mye, og ofte går motsatt vei er via Øvre Dalen. Det er kortere opp til Glennatinden, men også brattere.
Du kan følge stigen ned via Øvre Dalen
Eller gå helt til Ranheim Sør. (Merket nede i jordet på Øvre Dalen). I begge tilfeller, må du regne med litt asfalttråkking. Jeg vil si at Glennatinden er en fin kondis-topp. Som nesten overalt i Valdres - går det rett opp og ned igjen, eller omvendt. Øvre Dalen er et idyllisk sted. Fikk vite av en "innfødt" i kveld at Steinar Hovi drev kiosk i denne stua, og en liten slalåmbakke ned til vegen. Vedkommende lærte å stå slalåm her. Det var helt ukjent for meg, men så var det kanskje her Hovi startet med to "tomme hender", til i dag å eie hele Beitostølen? Artig. Her er i alle fall noen bilder fra Øvre Dalen.
